torsdag 26. desember 2013

Julen

 En del
har jeg ord for.
 En del
kan jeg dele.
 En del
kan du forstå.

Den største delen,
havdyp
av følelser, lengsler, savn,
kan du ikke forstå,
kan jeg ikke dele,
har jeg bare tidvis ord for.

Den største delen,
gåtefulle, ensomme
havdyp
forblir mine, bare mine.

- Ragnhild Bakke Waale


Så kom julen. Julen som alltid har vært min favoritthøytid. Den fylles av nydelige sanger, gode venner, familie, tradisjoner og tid til refleksjon over gleder og sorger i livet. På julaften besøkte vi graven sammen, det var så utrolig godt å se at så mange husker på henne. Lys er tent, nye engler dukker stadig opp, til og med treet ved graven var pyntet. Det var så utrolig godt å se, det varmer ett mammahjerte så inderlig. 

Denne dagen åpnet jeg rommet i hjertet mitt der sorgen har sin plass... det var både godt og vondt på samme tid. Jeg skulle stolt vise henne frem...ei lita tulle på nesten 3 mnd i julekjolen sin. Jeg skulle holde den varme lille bylten inntil kroppen min og legge henne i armene til de som ville kose. Hun skulle få sove i armene mine imens pakkene ble åpnet, hun er jo den største gaven. Istedet tenner jeg lys på graven hennes og kjenner på savnet over henne, savnet over den lille kroppen jeg fikk kjenne i så kort tid...


Julen ble koselig til tross for tomrommet. Det å komme hjem til foreldrene sine er alltid utrolig godt, selv om man er over 30 :) Gode mamma og pappa, som forstår meg så godt. De møter oss med varme, glede og humor. Veslegutt elsker å være hos mommo og moffa, så han var i sitt ess den kvelden. Mamma ser godt at dette ikke er lett for meg, så det er alltid plass til en ekstra lang forståelsesfull klem. Kvelden ble derfor god, nissen kom og pakker ble åpnet. Skikkelig kos for alle sammen :) Er så takknemlig for den flotte familien jeg har :)



En ny tradisjon denne julen var å sette ut nissegrøt på låven, det var utrolig koselig.
Veslegutt satte den frem stolt og litt spent.. låven er jo stor, nissen kan være hvor som helst der oppe! :)
Ekstra gøy var det når nissen hos mommo og moffa hadde fått beskjed av låvenissen at grøten var kjempegod!! Det var virkelig stilig!! 


Ei god venninne har gitt meg en så fin CD i en liten førjulspresang. Hun er bare helt fantastisk! Når jeg spiller den så renner tårene :) En sang som har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt, er "håll mitt hjärta" av Carola. Disse ordene har blitt lagt på graven til vesla av nettopp denne flotte personen :) Er så takknemlig for at jeg har deg :) Du vet hvem du er :)



 






mandag 2. desember 2013

Dagen vi har ventet på...

Da kom dagen vi har ventet på...
I dag fikk vi svarene på hvorfor det gikk så fryktelig galt med jenta vår.
Jeg har både gruet meg og ventet på denne dagen i lang tid nå, dette er liksom et veiskille...
Nå kan vi ta med oss de svarene vi har fått og gå videre, men kjenner at det er tungt...

Det å sitte inne på det samme undersøkelsesrommet hvor vi tok den siste ultralyden var rart. Jeg husker så godt at jeg lå der så forventningsfull, så jenta mi på ultralydbildet, hørte hjertelyden hennes. Jeg husker overlegen så på meg med glede i øynene når hun sa "i kveld kommer nok babyen deres". Og det gjorde hun...lille jenta mi...

Dagene bare flyr avsted i voldsom fart... mens jeg går i et usedvanlig rolig tempo..
jeg koser meg med å forberede høytiden.. det er godt. Godt å holde på med noe... gjøre noe, sette seg noen mål for hva man skal ha gjort den dagen, den uken...
Vi gleder oss alle sammen til jul, det å være sammen med venner og familie, se de obligatoriske julefilmene, kjøpe julemarsipan og ikke minst ha julebrus på glassflaske fra grans :) Det er jul det...
Selv om hun var en stor del av planene våre denne julen så skal vi gjennomføre høytiden så godt vi bare kan likevel, det er ett viktig mål!

Nå ligger det en febersyk gutt ved siden av meg og er skikkelig pjusk, så jeg får vel krype inn under dyna og synge litt tenker jeg. Det pleier alltid å hjelpe :)





lørdag 16. november 2013

Vårdag i november?

Du kan velge

 

Du kan velge 

å gi sorgen 

alle rom

i livet ditt.

Du kan velge 

å gi sorgen

ett rom 

i livet ditt,

så de andre rommene

igjen

kan fylles opp 

med det gode.

 

Du kan velge.

 

-Ragnhild Bakke Waale




I dag tok jeg og veslemann turen sammen til vesla. Etter at det blåste så veldig i natt, var jeg spent på hvordan det så ut hos henne. 
Veslemann var fast bestemt på at han skulle ha med blomst og den skulle være "josa". Så da måtte vi innom blomsterbutikken. Her så han denne flotte buketten, da ble det bukett istedenfor en rose :) 
Det ble også en tur innom leketøysbutikken og der fant vi en sovende rosa bamse, skikkelig søt :) 

Å gå sammen med min nydelige lille gutt som skal legge blomster på graven til lillesøster var både vakkert og vemodig på samme tid.  
Nå ville hun ha vært 5 uker, kanskje vi hadde fått se noen tannløse smil? Kanskje jeg ville vært helt på bunn etter mange våkenetter? :) Det blir så mange tanker..

Det er fortsatt ganske så uvirkelig at jeg ikke skal få ha henne her i armene mine.


 

Dagene går fremover, selv om det er litt tyngre nå som mannen har begynt på jobb igjen. Det blir brått mer "alenetid"  og da får man mye mer tid til å tenke på. Derfor prøver jeg å ha en del prosjekter for å fokusere på litt andre ting også. 
Besøke og å få besøk av venner er alltid like hyggelig. Det er godt å kunne være sammen med andre, høre om helt vanlige hverdager, men hvor det er rom for å snakke om vesla når jeg orker. Det er virkelig godt å ha så gode venner! 
Ei av mine venninner er vel den som har vært på fler loppemarkeder enn hva jeg kan forestille meg, så hun har en del skatter kan man si! I sommer var jeg så heldig og fikk noen flotte kjøkkenkrukker og en spennende lampe:)  Disse tok hun med på torsdag, jeg hadde jo glemt det helt bort opp i alt sammen! Så nå skal de få komme på plass på kjøkkenet! STAS! Takk Marrings :)

Det er kos å stadig finne nye motiver man kan ta bilder av, spennende å lære seg noe nytt!  For her er jeg helt grønn :)
Det er også utrolig gøy å leke ute med veslemann i mørket med hodelykter på! Spesielt spennende er det å gå innom den store låven etter mørkets frembrudd, da må en liten hånd sjekke kornet på låven. Vi må også rope litt på nissen, men får "heldigvis" ikke noe svar!  
På vei ut må vi stoppe på låvebrua, skru av hodelyktene og se om vi ser månen og stjernene :) Det er så vakkert synes jeg, jeg er så takknemlig for at jeg får stå der ute på gården vår sammen med vår lille sønn og se på himmelen sammen. 
En liten varm guttehånd i min..




mandag 11. november 2013

1 måned siden

Nå er det 1 måned siden jeg fødte deg lille nydelige vennen min....



I kveld skal jeg tenne et lys hos deg :-) 
Glad i deg :-) 

fredag 8. november 2013

Mørketiden

I dag våknet vi til morgentåke på gården, synes det er så vakkert når sola står opp kaster strålene sine over jordet :) Fredelig og godt!


I dag tok jeg turen til IKEA sammen med foreldrene mine, det er så koselig og trygt være sammen med noen som kjenner meg så godt. For det er fortsatt litt "vondt" å møte på alle de små jentebabyene som trilles rundt.. blir liksom litt svimmel av det hele... men til tross for dette, ble det en utrolig koselig tur. God mat og ikke minst masse JULETING!!!! Isak fikk blant annet denne flotte lyslenken av mommo og moffa, passer veldig godt på rommet når man er bittelitt mørkredd :)




Nå har virkelig mørketiden kommet og den tar med seg så mye godt! Varme fra ovnen, lange kvelder, tid til en kopp te hver kveld, lys i vinduene og ikke minst tepper... haugevis av tepper! Deilig!

Snart blir det en ekstra sang om kveldene, nemlig "godnattsang for nissunger" den er så nydelig! Lillesøsteren min minte meg på den da hun hadde den på julekortet i fjor! Den er så vakker :)


Snart er det mørkt
i stall og i låve
Nå må alle nissunger sove
Å, kjære, milde måne
skinn ned på alle dem
som ikke har en seng
og som ikke har et hjem
Må alle små i verden
få sove denne natt
Må ingen av oss gråte
og ingen bli forlatt
Na na na na
na na na na
Na na na na na na na
Na na na
Na na na
Na na na na na na
Na na na na
na na na na
na na na na na
God natt
min skatt
God natt

-nrk

torsdag 7. november 2013

Den første snøen

 

 UTAN DINE ANDETAG

Min klocka har stannat
Under dina ögonlock
Fladdrar drömmarna förbi
Inuti är du fjäderlätt och vit

Och utan ett ljud
Mitt hjärta i din hand
Har jag tappat bort mitt språk
Det fastnar i ditt hår

 

Jag kan inte ens gå
Utan din luft i mina lungor
Jag kan inte ens stå
När du inte ser på
Och genomskinlig grå blir jag
Utan dina andetag

- Kent

 

Kjære lille jenta mi

I dag kom den første snøen, mamma hadde alt klart for kaldere dager. Den lille hvite kjøredressen din henger fortsatt i gangen, synes den er så søt. Du med alt det mørke håret hadde vært en liten prinsesse i den tenker jeg :) 
I dag kom vi på besøk til deg igjen, tente noen fine lys og satte frem noen engler til deg. Det blir så mye koseligere når det lyser hos deg synes jeg :) Det er så flott å se at andre også har vært innom med lys til deg, det varmer i mørke høstnetter.

Det var godt å fyre i ovnen, lage seg en kopp te og se på de få men likevel dyrebare bildene av deg i dag. Kjenner at det nå bare er godt å se deg, det river ikke så voldsomt i mammahjertet lengre. Jeg kjenner at du er nære jenta mi.

Glad i deg veslemor :)

Klem fra mamma


 


lørdag 2. november 2013

Kvalitetstid

Videre


Ett skritt

videre,

ett ord,

en tanke,

en bevegelse

videre, 


en time

videre,

bare en

om gangen.

- Ragnhild Bakke Waale


Det var godt å pakke bilen, kjøre avgårde og ikke snu seg tilbake med det første. Godt å tillate seg å føle på den gleden rundt forventning og spenning. Turen gikk til Sarpsborg, Quality hotel og resort denne gangen, et helt fantastisk hotell for småbarnsfamilier!


Her var alt lagt til rette for flotte dager med bading, lange frokoster og ikke minst lekeland :) Lillegutt koste seg voldsomt, ekstra kult var det å ha med seg pappan over alt! Både jeg og mannen ble en anelse barnslige da det viste seg at vi hadde hele lekeland for oss selv, det er mange år siden jeg har klatret rundt, hoppet på trampoline, sklidd i sklier o.l. Vi fikk virkelig trimmet lattermusklene, noe som både vi og veslegutt frydet seg over.

Inspiria science center var virkelig et høydepunkt! Her var det mye å se på, prøve ut og teste! Hvordan ser man ut når man hopper? Kan man flytte en ball med bare tankene? Når jeg lager bobler i vannet, så går båten ned? Hvorfor det? Mamman kommer til å huske best vekten som viste hvilket dyr man var....jadda..



Vesla var "med" oss hele veien, noen ganger ble savnet etter å holde henne så fryktelig sterkt. Spesielt vanskelig er det når man møter andre mennesker, for hva i all verden skal man si, ikke si? Sorgen synes jo ikke utenpå, men verden rundt meg synes jeg går litt for fort.. For første gang hadde jeg lyst til å reise meg og gå under en spatime, jeg ville ikke forklare terapeuten hvorfor jeg fortsatt har litt bekkenløsning, jeg orket ikke å fortelle.. Verden rundt oss er så vanlig, men vår virkelighet er helt annerledes.. det er så rart og merkelig...Fikk tips om et radioprogram hvor to mødre forteller om det å miste sine små ved fødsel, det hjalp å høre de fortelle, de fikk satt ord på ting jeg ikke helt klarer ennå..


Det var godt å komme hjem igjen også, godt å dra opp på graven igjen og tenne lys...






fredag 25. oktober 2013

Takk vesla mi


Takk for at du valgte nettopp min mage og vokse i vesla..

Takk for alle de små sparkene og bevegelsene dine.
Jeg kommer til å savne deg..
Jeg kjenner ennå den lille munnen din mot min, den lille pannen, nesen og haken. Den følelsen vil jeg aldri glemme jenta mi, de første og siste nussene jeg fikk gi deg.










Når vi kom hjem fra sykehuset to dager etter fødsel, måtte vi planlegge begravelsen din, ta så mange valg, kjenne på så mange følelser samtidig som vi måtte holde fokus. Nå er det så stille. Hva gjør vi nå?















I går var dagen, dagen da vi skulle følge veslejenta vår til graven. Aldri noensinne har jeg forestilt meg at dette var noe vi skulle oppleve..Det føltes som om kroppen var laget av bly når jeg våknet, alt foregikk som i en boble, lage frokost, kle på veslegutt, ta med leker, huske talene... men jeg husker at jeg stanset opp midt i stuen rett før vi skulle dra og tenkte at det var sol.. Vi fikk sol til tross for mange regntunge dager...




Vi er så takknemlige for at det kom så mange som tok farvel sammen med oss. Det ble så viktig for oss at andre fikk ta del i nettopp dette, ta farvel med noen som var så høyt ønsket.

Dette gjorde veldig vondt, vondere enn jeg kunne forestille meg. Det å senke kisten til mitt eget barn ned i jorden er en uholdbar smerte...i det øyeblikket visste jeg at jeg aldri noensinne skal få holde henne igjen, se kisten, pakke kisten inn i koseteppet... Jeg ble nødt til å innse at jeg aldri vil kunne få henne tilbake... den sorgen er så stor at jeg velger å porsjonere den ut i mindre deler, griper jeg den med hele meg, vil jeg nok ikke kunne reise meg igjen på en lang stund..








I natt satt jeg ute med veslegutt på fanget, pakket inn i mange pledd og fortalte historier om det lille kakemonsteret som utrolig nok bor på gården. Til tross for falsk krupp, var det godt å sitte sammen der ute og se på månen. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har lillegutt, han fyller dagene mine med så mye... Han er gleden, håpet og livet :)









Veien videre er oss tre sammen. Vår nærhet og kjærlighet til hverandre og gleden over det vi har. Leke med veslegutt, gå turer sammen og ikke minst få nye opplevelser sammen.  Sammen skal vi komme oss videre...

tirsdag 22. oktober 2013

Gode venner


Gode  kollegaer er utrolig godt å ha! Godt å få besøk hvor vi kunne skravle, le og gråte sammen. De hadde med seg så mye fint, blir rørt av at så mange tenker på oss nå...

Kjenner at det hjelper veldig med  gode og omsorgsfulle ledere og kollegaer på jobben, da blir veien tilbake ikke så lang og tung. Det er jeg takknemlig for :)









 I dag har vi ordnet med det siste før begravelsen, da skal det meste være på plass. Vi fikk også besøke vesla på kapellet, blir ikke helt fortrolig med tanken på at hun ligger der i den bittelille kisten sin...men likevel er det godt å ha henne nære.

 I dag har egentlig været gjenspeilet humøret mitt, tungt og trist. Men det er godt å fyre opp i ovnen for første gang. Deilig å ha en liten krabat på fanget som koser seg med kveldsmat. Nå skal vi bare slappe av resten av kvelden sammen..




søndag 20. oktober 2013

Hvordan blir hverdagene?

 

 

“Gå aldri utenom
men gjennom

ellers må du gå dobbelt så langt
og det er det ikke sikkert
du har tid til.”

- Vigdis Garbarek 





Det å vente så lenge på ei lita jente, gjør at kroppen blir svært forvirret når utfallet blir så langt fra det vi hadde forestilt oss. Det savnet er så enormt at alt går litt i surr. Det har vært kaotiske dager etter at jeg fødte deg, nå begynner "hverdagene" å komme og da kjenner jeg veldig godt tomheten...savnet etter den lille myke kroppen som skulle ha ligget i armene mine er så ubeskrivelig stort... det savnet vil alltid være der..



Dette er også vanskelig for storebror å forstå, hvorfor er alle så triste? Hvorfor skal vi legge lillesøster i en kiste? Hvorfor skal hun gravlegges ned i jorda? "Babyen gråter da mamma?" Derfor har vi besøkt kirken flere ganger sammen med storebror og forklart så godt vi kan...Det er ikke lett for en treåring å forstå dette, men vi ser at han sørger på sin måte..
 

Denne vakre engelen fikk jeg av ei god venninne. Den har fått en helt spesiell plass i stuen <3

 "Se mamma!! Et gjesskaj!" Så denne måtte bli med oss hjem fra butikken. Stor stas når den lyser opp trappen på kvelden :)

Snart er det en ny uke... nye møter, avgjørelser og ikke minst begravelse... vesla.....


fredag 18. oktober 2013

Gode venner og familie



Det varmer så godt med alle meldinger, blomster og gaver. Det er godt å kjenne at vi har så utrolig mange gode og omsorgsfulle mennesker rundt oss. Selv om vi ikke alltid klarer å svare på alle meldinger, så vit at de settes stor pris på. Vi har fått så mange vakre blomster, så mange flotte ord... Takk alle sammen.

I dag har vi fått møte vesla og kjørt henne til kapellet. Godt å få henne nærmere og ut av sykehuset.
Det er fint å ha familien nærme i en slik stund.





Savner deg lille venn