Endelig har jeg kommet dit hvor jeg kan sitte å pusle med minnealbumet til veslejenta vår. Det har jeg ikke klart tidligere, følelsene blir så voldsomme på en måte...
Vi har også fått bilde av den vakreste lille hånden, som nå står i vinduet i stuen. Selv om det stikker i hjertet mitt hver gang jeg går forbi, så kjenner jeg at det også er viktig. Viktig å kjenne på de følelsene også, det blir kanskje lettere etterhvert.
Det er mange tanker om dagen, timene og dagene flyr. Med små steg utsetter jeg meg for situasjoner som jeg vet blir vanskelige, selv om det tapper meg helt for krefter så kjenner jeg at det er litt godt også. Svømming med storebror var noe som jeg gruet meg ekstra mye til. Jeg kjente pulsen øke når vi står i gangen før vi skulle videre inn i garderobene. "Se mamma, babysetej!" Babysvømming før vår svømmetime, knøttsmå garderober fulle av små babyer. Kroppen spilte ikke på lag. Mest lyst til å snu i døra og komme meg ut, men det var ikke et alternativ. Vi gikk inn i garderoben som med ett virket mye mindre enn vanlig, den eneste plassen for oss var mellom to små babyer, en gutt og ei jente som var på alder med hva veslemor ville vært nå, ca 3 - 4 mnd. Mødrene var så stolte. Autopiloten slo seg på og mekanisk fikk jeg instruert storebror med å ta på seg badeshorts og jeg krysset alt for at han ikke skulle si at"babyen våj ej litt død". Heldigvis gjorde han ikke det. Så tok jeg mot til meg, gikk bort til den ene moren med jentebabyen, kikket på den lille kroppen med den samme bodyen med rosa ugler på som jeg også hadde kjøpt. Jeg kjente en varme i hjertet mitt da jeg så det lille hodet med mørkt hår og kunne med oppriktighet si "For ei nydelig lita jente du har!" uten at tårene kom og uten at jeg kjente det snøre seg i brystet. Det er ikke min jente...
Jeg kjente stoltheten over å ha storebror som etter mye strev hadde klart å "rulle" på seg badeshortsen sin og var virkelig klar for å bade. Etter litt justeringer så var vi klare for å bade.To bløte og varme guttearmer rundt nakken min er bare den beste følelsen. Svømmetimen gikk supert og jeg kjenner at jeg gleder meg til neste time.
11 februar er rett rundt hjørnet og da er det allerede fire måneder siden. Det er rart å tenke på... jeg er så takknemlig for at jeg har gutten min, mannen min og det vi tre har sammen. Jeg kunne ikke vært de foruten...
♡ ♡ ♡
SvarSlett