fredag 25. oktober 2013

Takk vesla mi


Takk for at du valgte nettopp min mage og vokse i vesla..

Takk for alle de små sparkene og bevegelsene dine.
Jeg kommer til å savne deg..
Jeg kjenner ennå den lille munnen din mot min, den lille pannen, nesen og haken. Den følelsen vil jeg aldri glemme jenta mi, de første og siste nussene jeg fikk gi deg.










Når vi kom hjem fra sykehuset to dager etter fødsel, måtte vi planlegge begravelsen din, ta så mange valg, kjenne på så mange følelser samtidig som vi måtte holde fokus. Nå er det så stille. Hva gjør vi nå?















I går var dagen, dagen da vi skulle følge veslejenta vår til graven. Aldri noensinne har jeg forestilt meg at dette var noe vi skulle oppleve..Det føltes som om kroppen var laget av bly når jeg våknet, alt foregikk som i en boble, lage frokost, kle på veslegutt, ta med leker, huske talene... men jeg husker at jeg stanset opp midt i stuen rett før vi skulle dra og tenkte at det var sol.. Vi fikk sol til tross for mange regntunge dager...




Vi er så takknemlige for at det kom så mange som tok farvel sammen med oss. Det ble så viktig for oss at andre fikk ta del i nettopp dette, ta farvel med noen som var så høyt ønsket.

Dette gjorde veldig vondt, vondere enn jeg kunne forestille meg. Det å senke kisten til mitt eget barn ned i jorden er en uholdbar smerte...i det øyeblikket visste jeg at jeg aldri noensinne skal få holde henne igjen, se kisten, pakke kisten inn i koseteppet... Jeg ble nødt til å innse at jeg aldri vil kunne få henne tilbake... den sorgen er så stor at jeg velger å porsjonere den ut i mindre deler, griper jeg den med hele meg, vil jeg nok ikke kunne reise meg igjen på en lang stund..








I natt satt jeg ute med veslegutt på fanget, pakket inn i mange pledd og fortalte historier om det lille kakemonsteret som utrolig nok bor på gården. Til tross for falsk krupp, var det godt å sitte sammen der ute og se på månen. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har lillegutt, han fyller dagene mine med så mye... Han er gleden, håpet og livet :)









Veien videre er oss tre sammen. Vår nærhet og kjærlighet til hverandre og gleden over det vi har. Leke med veslegutt, gå turer sammen og ikke minst få nye opplevelser sammen.  Sammen skal vi komme oss videre...

tirsdag 22. oktober 2013

Gode venner


Gode  kollegaer er utrolig godt å ha! Godt å få besøk hvor vi kunne skravle, le og gråte sammen. De hadde med seg så mye fint, blir rørt av at så mange tenker på oss nå...

Kjenner at det hjelper veldig med  gode og omsorgsfulle ledere og kollegaer på jobben, da blir veien tilbake ikke så lang og tung. Det er jeg takknemlig for :)









 I dag har vi ordnet med det siste før begravelsen, da skal det meste være på plass. Vi fikk også besøke vesla på kapellet, blir ikke helt fortrolig med tanken på at hun ligger der i den bittelille kisten sin...men likevel er det godt å ha henne nære.

 I dag har egentlig været gjenspeilet humøret mitt, tungt og trist. Men det er godt å fyre opp i ovnen for første gang. Deilig å ha en liten krabat på fanget som koser seg med kveldsmat. Nå skal vi bare slappe av resten av kvelden sammen..




søndag 20. oktober 2013

Hvordan blir hverdagene?

 

 

“Gå aldri utenom
men gjennom

ellers må du gå dobbelt så langt
og det er det ikke sikkert
du har tid til.”

- Vigdis Garbarek 





Det å vente så lenge på ei lita jente, gjør at kroppen blir svært forvirret når utfallet blir så langt fra det vi hadde forestilt oss. Det savnet er så enormt at alt går litt i surr. Det har vært kaotiske dager etter at jeg fødte deg, nå begynner "hverdagene" å komme og da kjenner jeg veldig godt tomheten...savnet etter den lille myke kroppen som skulle ha ligget i armene mine er så ubeskrivelig stort... det savnet vil alltid være der..



Dette er også vanskelig for storebror å forstå, hvorfor er alle så triste? Hvorfor skal vi legge lillesøster i en kiste? Hvorfor skal hun gravlegges ned i jorda? "Babyen gråter da mamma?" Derfor har vi besøkt kirken flere ganger sammen med storebror og forklart så godt vi kan...Det er ikke lett for en treåring å forstå dette, men vi ser at han sørger på sin måte..
 

Denne vakre engelen fikk jeg av ei god venninne. Den har fått en helt spesiell plass i stuen <3

 "Se mamma!! Et gjesskaj!" Så denne måtte bli med oss hjem fra butikken. Stor stas når den lyser opp trappen på kvelden :)

Snart er det en ny uke... nye møter, avgjørelser og ikke minst begravelse... vesla.....


fredag 18. oktober 2013

Gode venner og familie



Det varmer så godt med alle meldinger, blomster og gaver. Det er godt å kjenne at vi har så utrolig mange gode og omsorgsfulle mennesker rundt oss. Selv om vi ikke alltid klarer å svare på alle meldinger, så vit at de settes stor pris på. Vi har fått så mange vakre blomster, så mange flotte ord... Takk alle sammen.

I dag har vi fått møte vesla og kjørt henne til kapellet. Godt å få henne nærmere og ut av sykehuset.
Det er fint å ha familien nærme i en slik stund.





Savner deg lille venn

torsdag 10. oktober 2013

Hva skal man fylle dagene med?


Ja, det kan man si :) 
Våknet til at vesla mest sannsynlig har turnet litt i natt, så er spent på hva de sier i morgen på UL. 

Ellers har jeg kost meg inne i regnværet med en kaffekopp og ny bok av Camilla Läckberg, det er kos det :) Svingte meg likeså greit rundt med støvsugeren i håp om å få noe fortgang i riene, men fortsetter bare med en haug med små sammentrekninger.


Storebror var helt fantastisk flink hos frisøren i dag, fikk skikkelig fin sveis! Han var stolt selv også :) Endelig fikk vi en frisør som forstod seg på barn! Takk og lov! Han satt fint på fanget mitt hele tiden og ble veldig glad når han fikk en liten lekebuss når han var ferdig :)

Nå er det tid for litt sofa og kveldsmat :)
 


onsdag 9. oktober 2013

Ventetid likevel..

Da ble det ventetid likevel! Tok turen innom sykehuset i går for samtale ang keisersnittet som skulle utføres i dag. Men der viser det seg at vår sterke lille jente har snudd seg med hodet ned. Dette betyr at vi kan få oppleve en ny fødsel på normalt vis! Gleder meg veldig til dette, godt å slippe alt styret som følger keisersnittet. Jeg sitter likevel litt på nåler da jeg ikke har garanti for at hun ikke snur seg med rumpa ned igjen, men det er vel en uvisshet som jeg må leve med :)


Dagene går fort mot fødsel, rar tanke at jeg i utgangspunktet skulle hatt henne i armene mine nå :) Jeg legger merke til at jeg nå er i startfasen av fødselen, så det er nok ikke lenge før hun kommer.

Ellers går alt i sin vante gang.. Barnehagefotografering på fredag, så fikk heldigvis skvist inn en klippetime til storebror i morgen kveld. Da blir han nyklipt og fin. En liten bestikkelsesgave ble kjøpt inn i dag. Storebror synes det å klippe håret er mindre stas, så noe måtte jeg finne på :)

Ha en fin onsdagskveld :)


mandag 7. oktober 2013

De siste forberedelsene

Nå er vi virkelig klare for å hilse på lillesøster. Hun ligger å turner i magen og virker litt utålmodig selv :)
Vogn, vugge og sengene er klare, (noe de har vært en stund) og storebror har lagt frem kosetepper (hans favoritt).

I morgen skal vi på samtale på sykehuset, er litt usikker på om jeg blir innlagt eller om jeg kan få sove hjemme kvelden før *håper på det siste*. Deretter blir det vel satt opp time til keisersnitt tidlig onsdag morgen :)

Fryktelig spent kjenner jeg! Hvordan ser denne lille krabaten ut mon tro? Hvor stor er hun? Hun blir ihverfall født i løpet av disse nydelige høstdagene som jeg er så glad i :) Det er så fint at begge mine barn har blitt /blir født på den vakreste årstiden av de alle :)




tirsdag 1. oktober 2013

Bare 8 dager igjen :)

Da er det bare 8 dager igjen til vi har vesla her. Tenk så rart å få en dato å forholde seg til! 9 oktober blir hun tatt med keisersnitt :)

Alt er klart til vesle tulla skal komme og nå krysser jeg bare for at hun ikke bestemmer seg for å komme noe tidligere :)

Høsten har virkelig vist sine vakre farger på områdene rundt gården. Det gir en helt spesiell ro :) Gleder meg til å sitte i sofaen, uten halsbrann og Carpal Tunell Syndrom og kose med baby i høstværet!

*telle ned*