lørdag 16. november 2013

Vårdag i november?

Du kan velge

 

Du kan velge 

å gi sorgen 

alle rom

i livet ditt.

Du kan velge 

å gi sorgen

ett rom 

i livet ditt,

så de andre rommene

igjen

kan fylles opp 

med det gode.

 

Du kan velge.

 

-Ragnhild Bakke Waale




I dag tok jeg og veslemann turen sammen til vesla. Etter at det blåste så veldig i natt, var jeg spent på hvordan det så ut hos henne. 
Veslemann var fast bestemt på at han skulle ha med blomst og den skulle være "josa". Så da måtte vi innom blomsterbutikken. Her så han denne flotte buketten, da ble det bukett istedenfor en rose :) 
Det ble også en tur innom leketøysbutikken og der fant vi en sovende rosa bamse, skikkelig søt :) 

Å gå sammen med min nydelige lille gutt som skal legge blomster på graven til lillesøster var både vakkert og vemodig på samme tid.  
Nå ville hun ha vært 5 uker, kanskje vi hadde fått se noen tannløse smil? Kanskje jeg ville vært helt på bunn etter mange våkenetter? :) Det blir så mange tanker..

Det er fortsatt ganske så uvirkelig at jeg ikke skal få ha henne her i armene mine.


 

Dagene går fremover, selv om det er litt tyngre nå som mannen har begynt på jobb igjen. Det blir brått mer "alenetid"  og da får man mye mer tid til å tenke på. Derfor prøver jeg å ha en del prosjekter for å fokusere på litt andre ting også. 
Besøke og å få besøk av venner er alltid like hyggelig. Det er godt å kunne være sammen med andre, høre om helt vanlige hverdager, men hvor det er rom for å snakke om vesla når jeg orker. Det er virkelig godt å ha så gode venner! 
Ei av mine venninner er vel den som har vært på fler loppemarkeder enn hva jeg kan forestille meg, så hun har en del skatter kan man si! I sommer var jeg så heldig og fikk noen flotte kjøkkenkrukker og en spennende lampe:)  Disse tok hun med på torsdag, jeg hadde jo glemt det helt bort opp i alt sammen! Så nå skal de få komme på plass på kjøkkenet! STAS! Takk Marrings :)

Det er kos å stadig finne nye motiver man kan ta bilder av, spennende å lære seg noe nytt!  For her er jeg helt grønn :)
Det er også utrolig gøy å leke ute med veslemann i mørket med hodelykter på! Spesielt spennende er det å gå innom den store låven etter mørkets frembrudd, da må en liten hånd sjekke kornet på låven. Vi må også rope litt på nissen, men får "heldigvis" ikke noe svar!  
På vei ut må vi stoppe på låvebrua, skru av hodelyktene og se om vi ser månen og stjernene :) Det er så vakkert synes jeg, jeg er så takknemlig for at jeg får stå der ute på gården vår sammen med vår lille sønn og se på himmelen sammen. 
En liten varm guttehånd i min..




mandag 11. november 2013

1 måned siden

Nå er det 1 måned siden jeg fødte deg lille nydelige vennen min....



I kveld skal jeg tenne et lys hos deg :-) 
Glad i deg :-) 

fredag 8. november 2013

Mørketiden

I dag våknet vi til morgentåke på gården, synes det er så vakkert når sola står opp kaster strålene sine over jordet :) Fredelig og godt!


I dag tok jeg turen til IKEA sammen med foreldrene mine, det er så koselig og trygt være sammen med noen som kjenner meg så godt. For det er fortsatt litt "vondt" å møte på alle de små jentebabyene som trilles rundt.. blir liksom litt svimmel av det hele... men til tross for dette, ble det en utrolig koselig tur. God mat og ikke minst masse JULETING!!!! Isak fikk blant annet denne flotte lyslenken av mommo og moffa, passer veldig godt på rommet når man er bittelitt mørkredd :)




Nå har virkelig mørketiden kommet og den tar med seg så mye godt! Varme fra ovnen, lange kvelder, tid til en kopp te hver kveld, lys i vinduene og ikke minst tepper... haugevis av tepper! Deilig!

Snart blir det en ekstra sang om kveldene, nemlig "godnattsang for nissunger" den er så nydelig! Lillesøsteren min minte meg på den da hun hadde den på julekortet i fjor! Den er så vakker :)


Snart er det mørkt
i stall og i låve
Nå må alle nissunger sove
Å, kjære, milde måne
skinn ned på alle dem
som ikke har en seng
og som ikke har et hjem
Må alle små i verden
få sove denne natt
Må ingen av oss gråte
og ingen bli forlatt
Na na na na
na na na na
Na na na na na na na
Na na na
Na na na
Na na na na na na
Na na na na
na na na na
na na na na na
God natt
min skatt
God natt

-nrk

torsdag 7. november 2013

Den første snøen

 

 UTAN DINE ANDETAG

Min klocka har stannat
Under dina ögonlock
Fladdrar drömmarna förbi
Inuti är du fjäderlätt och vit

Och utan ett ljud
Mitt hjärta i din hand
Har jag tappat bort mitt språk
Det fastnar i ditt hår

 

Jag kan inte ens gå
Utan din luft i mina lungor
Jag kan inte ens stå
När du inte ser på
Och genomskinlig grå blir jag
Utan dina andetag

- Kent

 

Kjære lille jenta mi

I dag kom den første snøen, mamma hadde alt klart for kaldere dager. Den lille hvite kjøredressen din henger fortsatt i gangen, synes den er så søt. Du med alt det mørke håret hadde vært en liten prinsesse i den tenker jeg :) 
I dag kom vi på besøk til deg igjen, tente noen fine lys og satte frem noen engler til deg. Det blir så mye koseligere når det lyser hos deg synes jeg :) Det er så flott å se at andre også har vært innom med lys til deg, det varmer i mørke høstnetter.

Det var godt å fyre i ovnen, lage seg en kopp te og se på de få men likevel dyrebare bildene av deg i dag. Kjenner at det nå bare er godt å se deg, det river ikke så voldsomt i mammahjertet lengre. Jeg kjenner at du er nære jenta mi.

Glad i deg veslemor :)

Klem fra mamma


 


lørdag 2. november 2013

Kvalitetstid

Videre


Ett skritt

videre,

ett ord,

en tanke,

en bevegelse

videre, 


en time

videre,

bare en

om gangen.

- Ragnhild Bakke Waale


Det var godt å pakke bilen, kjøre avgårde og ikke snu seg tilbake med det første. Godt å tillate seg å føle på den gleden rundt forventning og spenning. Turen gikk til Sarpsborg, Quality hotel og resort denne gangen, et helt fantastisk hotell for småbarnsfamilier!


Her var alt lagt til rette for flotte dager med bading, lange frokoster og ikke minst lekeland :) Lillegutt koste seg voldsomt, ekstra kult var det å ha med seg pappan over alt! Både jeg og mannen ble en anelse barnslige da det viste seg at vi hadde hele lekeland for oss selv, det er mange år siden jeg har klatret rundt, hoppet på trampoline, sklidd i sklier o.l. Vi fikk virkelig trimmet lattermusklene, noe som både vi og veslegutt frydet seg over.

Inspiria science center var virkelig et høydepunkt! Her var det mye å se på, prøve ut og teste! Hvordan ser man ut når man hopper? Kan man flytte en ball med bare tankene? Når jeg lager bobler i vannet, så går båten ned? Hvorfor det? Mamman kommer til å huske best vekten som viste hvilket dyr man var....jadda..



Vesla var "med" oss hele veien, noen ganger ble savnet etter å holde henne så fryktelig sterkt. Spesielt vanskelig er det når man møter andre mennesker, for hva i all verden skal man si, ikke si? Sorgen synes jo ikke utenpå, men verden rundt meg synes jeg går litt for fort.. For første gang hadde jeg lyst til å reise meg og gå under en spatime, jeg ville ikke forklare terapeuten hvorfor jeg fortsatt har litt bekkenløsning, jeg orket ikke å fortelle.. Verden rundt oss er så vanlig, men vår virkelighet er helt annerledes.. det er så rart og merkelig...Fikk tips om et radioprogram hvor to mødre forteller om det å miste sine små ved fødsel, det hjalp å høre de fortelle, de fikk satt ord på ting jeg ikke helt klarer ennå..


Det var godt å komme hjem igjen også, godt å dra opp på graven igjen og tenne lys...