Takk vesla mi

Takk for at du valgte nettopp min mage og vokse i vesla..

Takk for alle de små sparkene og bevegelsene dine.
Jeg kommer til å savne deg..
Jeg kjenner ennå den lille munnen din mot min, den lille pannen, nesen og haken. Den følelsen vil jeg aldri glemme jenta mi, de første og siste nussene jeg fikk gi deg.

Når vi kom hjem fra sykehuset to dager etter fødsel, måtte vi planlegge begravelsen din, ta så mange valg, kjenne på så mange følelser samtidig som vi måtte holde fokus. Nå er det så stille. Hva gjør vi nå?















I går var dagen, dagen da vi skulle følge veslejenta vår til graven. Aldri noensinne har jeg forestilt meg at dette var noe vi skulle oppleve..Det føltes som om kroppen var laget av bly når jeg våknet, alt foregikk som i en boble, lage frokost, kle på veslegutt, ta med leker, huske talene... men jeg husker at jeg stanset opp midt i stuen rett før vi skulle dra og tenkte at det var sol.. Vi fikk sol til tross for mange regntunge dager...




Vi er så takknemlige for at det kom så mange som tok farvel sammen med oss. Det ble så viktig for oss at andre fikk ta del i nettopp dette, ta farvel med noen som var så høyt ønsket.

Dette gjorde veldig vondt, vondere enn jeg kunne forestille meg. Det å senke kisten til mitt eget barn ned i jorden er en uholdbar smerte...i det øyeblikket visste jeg at jeg aldri noensinne skal få holde henne igjen, se kisten, pakke kisten inn i koseteppet... Jeg ble nødt til å innse at jeg aldri vil kunne få henne tilbake... den sorgen er så stor at jeg velger å porsjonere den ut i mindre deler, griper jeg den med hele meg, vil jeg nok ikke kunne reise meg igjen på en lang stund..

I natt satt jeg ute med veslegutt på fanget, pakket inn i mange pledd og fortalte historier om det lille kakemonsteret som utrolig nok bor på gården. Til tross for falsk krupp, var det godt å sitte sammen der ute og se på månen. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har lillegutt, han fyller dagene mine med så mye... Han er gleden, håpet og livet :)

Veien videre er oss tre sammen. Vår nærhet og kjærlighet til hverandre og gleden over det vi har. Leke med veslegutt, gå turer sammen og ikke minst få nye opplevelser sammen.  Sammen skal vi komme oss videre...