Hvordan blir hverdagene?

 

 

“Gå aldri utenom
men gjennom

ellers må du gå dobbelt så langt
og det er det ikke sikkert
du har tid til.”

- Vigdis Garbarek 

Det å vente så lenge på ei lita jente, gjør at kroppen blir svært forvirret når utfallet blir så langt fra det vi hadde forestilt oss. Det savnet er så enormt at alt går litt i surr. Det har vært kaotiske dager etter at jeg fødte deg, nå begynner "hverdagene" å komme og da kjenner jeg veldig godt tomheten...savnet etter den lille myke kroppen som skulle ha ligget i armene mine er så ubeskrivelig stort... det savnet vil alltid være der..

Dette er også vanskelig for storebror å forstå, hvorfor er alle så triste? Hvorfor skal vi legge lillesøster i en kiste? Hvorfor skal hun gravlegges ned i jorda? "Babyen gråter da mamma?" Derfor har vi besøkt kirken flere ganger sammen med storebror og forklart så godt vi kan...Det er ikke lett for en treåring å forstå dette, men vi ser at han sørger på sin måte..

 

Denne vakre engelen fikk jeg av ei god venninne. Den har fått en helt spesiell plass i stuen <3

 "Se mamma!! Et gjesskaj!" Så denne måtte bli med oss hjem fra butikken. Stor stas når den lyser opp trappen på kvelden :)

Snart er det en ny uke... nye møter, avgjørelser og ikke minst begravelse... vesla.....